Reduksjon av matsvinn er et felles ansvar

I Norge kastes rundt 400.000 tonn mat hvert år, og ASKO har et tydelig ansvar i kampen mot matsvinn. Sammen med NorgesGruppen jobber vi  or å redusere svinnet gjennom hele verdikjeden. Som en del av bransjeavtalen om reduksjon av matsvinn, har ASKO og NorgesGruppen forpliktet seg til å halvere matsvinnet fra 2015 til 2030. Dette målet ble nådd allerede i 2025, da matsvinnet i NorgesGruppen ble redusert med 50 %. Nå jobber vi videre mot et nytt mål om å redusere matsvinnet med 75%. Kursen er satt, og arbeidet med å få matsvinnet enda lenger ned fortsetter.

Bedre vareflyt og innkjøp reduserer svinn

Som en del av arbeidet med å styrke verdikjeden og redusere matsvinn, har ASKO gjennomført omfattende endringer i innkjøpsorganisasjonen. Et sentralt tiltak i dette arbeidet er innføringen av et nytt prognose- og innkjøpssystem basert på avansert kunstig intelligens og maskinlæring.

Gjennom den nye prognosemotoren og en justert innkjøpsstruktur arbeider vi målrettet for å skape bedre flyt, mer presise prognoser og redusert svinn i hele verdikjeden. Samtidig med systemendringen, har innkjøpsorganisasjonen blitt omorganisert og kategoristyring er innført. Dette gir innkjøperne full oversikt over egne vareområder,
på tvers av ASKO-selskapene og kunder. Gjennom økt samarbeid med leverandørene om forventede volum fremover i tid, skal vi sikre jevn leveringsgrad, uavhengig av geografi og kundesegment. Særlig ved sesonger og kampanjer skal dette styrke vår evne til å levere riktig vare, til rett tid.

Nedprising av varer som nærmer seg utløpsdato er et viktig virkemiddel, både i ASKO og NorgesGruppens butikker, for å redusere svinn. Ny teknologi, som 2D-koder med detaljert informasjon om holdbarhet og produksjon, gir bedre oversikt og styring av varelageret. 

Ferskere varer, mindre svinn og økt forutsigbarhet

Tiltakene bidrar til at kundene får ferskere varer med lengre holdbarhet, og at det ikke kjøpes inn mer enn nødvendig. Dette reduserer matsvinn, samtidig som leverandørene får bedre innsikt og forutsigbarhet i planleggingen.

Ved å styrke samhandlingen på tvers av hele verdikjeden fra leverandør til sluttforbruker, tar vi et viktig steg i arbeidet med å redusere matsvinn på en systematisk måte.

Donasjon av overskuddsmat til veldedige formål

ASKO har etablert rutiner for donasjon av overskuddsmat til veldedige organisasjoner som Matsentralen, slik at mat som fortsatt er brukbar kan komme til nytte. Disse tiltakene er viktige bidrag i det helhetlige arbeidet for å redusere matsvinn, og sørge for at overskuddsmat kommer til nytte.

Kurs for å kutte svinn

Ifølge en rapport fra Matvett stammer det største matsvinnet i serveringsbransjen fra mat som blir stående i buffeer, gjesters tendens til forsyne seg med for mye mat på tallerkenen, samt ansattes manglende kompetanse i å forebygge matsvinn.
I 2024 gjennomførte ASKO Servering et Kutt matsvinn kurs på KIT-akademiet. Kurset ble utviklet av Matvett og gir innsikt i effektive metoder, tiltak og måleparametre for å redusere matsvinn i serveringsbransjen. 

Avfall som oppstår i ASKO kildesorteres. Det meste av avfallet er en ressurs som våre miljøstasjoner jobber for at skal utnyttes på beste mulig måte. Vårt mål er at så lite som mulig skal gå til forbrenning. Totalt kildesorterer vi avfall i 18 forskjellige fraksjoner, noen av disse er papp, plast, glass trevirke, EE- avfall og matavfall. 

I 2010 ble det i NorgesGruppen etablert et kildesorteringskonsept som vi har kalt KING (Kildesortering i NorgesGruppen). I den etablerte løsningen kan NorgesGruppens butikker og ASKOs serveringskunder sende kildesorterte avfallsressurser i retur med ASKO sine distribusjonsbiler. 

Matavfall som ressurs

Utnyttelse av avfallsressurser, særlig matavfall, er avgjørende for å redusere klimagassutslipp.
I samarbeid med dagligvarebutikkene i NorgesGruppen sørger ASKO for at store deler av matavfallet avsettes til produksjon av biogass oppgradert til drivstoff og biorest.

I 2024 startet ASKO OSLO i samarbeid med dagligvarebutikkene KIWI, MENY og SPAR et pilotprosjekt der rundt 20 butikker sorterer ut frukt- og grøntoverskudd som ikke lenger kan selges, for å utnytte ressursene som dyrefôr. Dette innebærer en betydelig innsats i butikkene, som må sørge for at frukt- og grøntoverskuddet er fri for emballasje og fri for produkter med animalsk innhold. I tillegg kreves kjølig lagring i butikkene og rask håndtering for videre distribusjon til bonden. Selv om prosjektet har støtt på flere utfordringer, har det lykkes å få på plass en stabil avsetning på omtrent 800 kilo frukt- og grøntoverskudd per uke, fra butikk til gård.

Frukt- og grøntoverskudd fra dagligvarebutikkene som ikke lenger kan selges, skal i stedet utnyttes som dyrefôr. For å lykkes med dette, er det nødvendig å etablere et system for re-distribusjon fra butikkene til mottakere som kan bruke overskuddet til dyrefôr eller insektproduksjon.

Dette arbeidet krever en stor innsats fra dagligvarebutikkene når det gjelder kildesortering. I tillegg må overskuddet håndteres raskt og vi er avhengige av et stabilt samarbeid med mottakere, hovedsakelig bønder. Dette har ikke vært enkelt i praksis, men vi fortsetter å prøve nye metoder for å sikre at mest mulig av overskuddet blir utnyttet.

Frukt- og grøntoverskudd til insektproduksjon

Siden 2022 har ASKO VEST samarbeidet med Invertapro og BIR (Bergen Interkommunale Renovasjonsselskap) om å bruke overskudd av frukt og grønt fra dagligvarebutikker til insektproduksjon som dyrefôr. I dag deltar 18 butikker i ordningen, og ASKO VEST leverer rundt 4 000 kilo i måneden. Prøveordningen har fungert godt, og planen er å utvide den etter hvert som Invertapro kan håndtere større volum fra ASKO.